Caroline sin kamp mot brystkreften

DET KLØØØØØØØØØØØØØØØØØR!!!!!!! VELDIG BRÅTT KOM DET PÅ MEG NÅ! I løpet av under to minutter var jeg FULL av små og store prikker over hele overkroppen fra hofta til topplokket som klør noe så hinsides!!! Tatt en allergi tablett i håp om at det skal hjelpe... Venter å ser... :-/ Fikk Herceptin kur i dag og rett før utbrudd, 30 minutter føre spiste jeg en halv grapefrukt... Kan dette var årsaken tro? :-/

 

Denne mnd i fjor skjedde det mye med meg...

Først så startet jeg mai 2011 med den største frykten og redselen jeg noensinne har hatt og sikkert kommer få!

Jeg husker jeg brøt helt sammen flere ganger, og bare satt å gråt og gråt, mistet pusten og fikk skikkelig sammenbrudd...Dette skjedde to dager føre operasjonen...

Den redselen jeg hadde da var så grusom, jeg husker den som om det var i går... Forferdelig! Kan begynne gråte bare ved tanken på det...

 

 

Operasjonsdagen var 3 mai i fjor... Tenke seg at det er gått over et år siden jeg hadde to bryst og så helt normal ut... Nå kan jeg ikke engang huske hvordan det var med to bryst... Jeg har glemt det helt, alt jeg klarer huske er frykten min og redselen... Ikke hvordan jeg så ut eller hvordan det føltes... :-/

Jeg husker jeg tok bilder av meg selv i bh dagen føre... Ville se hvordan de så ut og ikke glemme... Jeg har glemt det... Kan ikke huske ved å se på bildet engang... Ser bare rart ut nå, med to bryst... Jeg er blitt så vandt med et bryst...

Jeg sier ikke at jeg vil det skal forbli slik eller at jeg føler meg komfortabel slik jeg er nå... Langt derifra... Men jeg er tryggere på hvordan jeg ser ut i dag enn jeg trodde jeg noensinne kom til å være...

 

 

 

I fjor på denne tiden så satt jeg nesten hver dag innelåst på badet og gråt for meg selv... Jeg gikk tur med hunden og gråt, jeg lå i senga og gråt... Jeg var så redd for alt, alt var skummelt, nytt og det som kom meg med cellegift og behandlinger skremte skiten av meg...

Jeg var mer på sykehuset i mai mnd i fjor enn jeg har vært i hele mitt liv... Det er helt utrolig å tenke på! Hvor mye sykehus besøk det blir av slike sykdommer som skal være så "enkle" å fjerne og behandle... Det er ikke bare de operasjonsdagene og kurdagene man skal inn, man skal inn på undersøkelser, kontroller, enda mer undersøkelser, enda flere kontroller, vanlige info møter, forberedelser, ja, you name it! Jeg fikk det alt...

 

 

 

Men en ting jeg er stolt over! Det er hvor mye bedre jeg har det i dag enn jeg sa jeg kom til å ha det i fjor! Jeg har godtatt at dette er slik jeg ser ut for øyeblikket, jeg venter så klart veldig på operasjonene som kommer, og skulle ønske det var i dag, men jeg tør å være meg selv forde... Jeg bare får ikke kjøpt bh som alle andre, ikke kjøpt kjoler og topper som er litt utringet... Men hva gjør vel det... Jeg mener selv at jeg ikke er mindre feminin bare forde... Syns faktisk det er finere med jenter om dekker til puppa og slikt med vanlige topper og kjoler... Det er jo ikke noe spennende og se alt føre en har kledd av seg er det vel? :-P

 

 

Når jeg kler av meg på treningen nå så bryr jeg meg ikke det minste om hvem som ser eller ikke... Hittill er det bare en som glodde så haka hennes datt i bakken og det var faktisk en godt voksen dame på sikkert 60 år... Alle andre ser fort føre de viker blikket og fortsetter med sitt... Dette er lissom bare sånn jeg ser ut og det er ikke noe jeg har valgt frivillig... Det er jo en sykdom som jeg måtte gjøre alt jeg kunne for å fjerne...

Livet blir valgt føre skjønnheten! Skjønnheten kommer tilbake litt etter litt...;-) Tror jeg da :-P

 

Juni 2011... Første kur, og fått noe å smile for etter å grint en time først...

Fine, fiiiiiiine lange håret mitt <3

 

 

Mai 2012... Kort og frisk... That's what matters! <3

 

Nå skal jeg inn på sykehuset å få min 12. behandling av totalt 17! Endelig begynner jeg se enden på denne virringen inn og ut fra A1! :-) Selv om det ikke skjer føre i september, så er det virkelig fremgang! :-)

Vi har verdens hyggeliste helsesøster som virkelig jobber for å bedre hverdagen for oss! Hun visste at jeg hadde fått kreft da jeg jobber rett over kontoret så hun hadde fått det med seg der...

Så en dag, fikk jeg en tlf fra henne, hvor henne hadde tenkt på meg og lille <3 og ville gjerne hjelpe oss med å få det best mulig... Så hun hadde kommet over en mail fra en forening som gir bort en "min dag" opplevelse til vanskeligstilte eller barn med syke foreldre/søsken eller er syke selv...

En dag hvor de kan fokusere på kun deres ønsker og gleder...

Så Da har det vært mye snakk på mail, via helsesøster og denne foreningen om meg og min skatt... Jeg ventet og ventet på å høre noe fra helsesøster og se hva de hadde kommet frem til...

 

Og så var det klart... Jeg min vakre lille skatt har fått en hel helg på Kristiansand dyrepark, med reise ned og tilbake, hotell og mat inkludert! :)

 

Så da blir det en helg med meg og henne, hvor vi ikke skal snakke om leger, sykehus, sykdom eller noe slikt! Det blir tre magiske dager hvor fokuset er kun på henne! <3

 

Vi er fantastisk heldige som har fått dette syns jeg!

 

 

Det er ikke mye jeg egentlig har virkelig gledet meg over i det siste året på denne måten... Dette er første gangen noen gjør noe slikt for oss, og det er av kun for å glede min lille etter et hardt år med syk mamma... Hvor heldig er ikke henne <3

Angsten min er kommet tilbake...

 

Første kontroll er over og den gikk så lett og fint over... Jeg har ikke en eneste kreftcelle synlig liggende og lure i brystet mitt eller der jeg er operert...

Men problemet mitt nå er resten av kroppen... Jeg er livredd for alt som skjer med meg ellers... Så fort jeg ser forandringer så begynner det surre... Nå har jeg hatt disse byllene/infeksjonene som har slått ut og bare blitt større og flere... Har begynt på antibiotika for å håpe at det skal ta knekken min infeksjonene som har spredd seg og blitt verre... Men jeg er redd dette er noe galt! At dette er et dårlig tegn...

Har også merket at jeg har begynt å få mer vondt i ryggen min igjen... Har vært plaget med ryggen i lengre tid men nå er frykten noe helt annet enn "det fikser seg med litt massasje"... Nå er det frykt for spredning...

 

 

Jeg lurer på hvordan man klarer å leve videre helt uten bemerkninger og frykt for tilbakefall hele tiden etter en slik gjennomgang som jeg har fått nå...?

 

 

Tror jeg blir nødt for å melde meg på kurs på Montebello senteret og bli der en uke eller to og lære leve videre etter kreften...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det går ikke alltid opp for meg helt, men når det brått gjør det så er det skummelt som satan! Jeg har faktisk hatt kreft med spredning... Dette kunne endt skikkelig galt hvis ikke jeg hadde stolt på meg selv... Tenk om jeg skulle hørt på legen, som mente dette ikke var noe å bry seg om...?

Jeg er ufattelig glad for at jeg har så sterke meninger at jeg ber om å nærmere sjekk uansett! For hvem vil vel gå med kreft i kroppen uten å vite? Ingen vil det, spesielt ikke når det er noe i kroppen som ikke stemmer og det er tydelige tegn på kreft...

 

Det er mange av mine nære som ikke forstår meg, og hvordan jeg er blitt... Det er mange som tenker at, ja, nå er hun ferdig behandlet og kontrollen overstått, så da er hun ferdig med alt...

Vel, det er sånn det er for dere... Sånn er det ikke for meg... Jeg må leve videre med denne byrden... Jeg må leve med tankene, frykten og angsten... Jeg må leve med bekymringene... Det blir aldri over... -Dette kommer aldri ta slutt... Dette er blitt en del av livet mitt, dette er en del av min fremtid... Dette er slik jeg er nå, og kommer være resten av livet...

Jeg kommer aldri glemme dette, jeg kommer aldri slutte være redd for kreften...

Resten av livet mitt skal jeg bli fullt opp av leger med det ene og det andre...

 

 

Visste dere at det er størst sjans for tilbakefall i løpet av de to første årene etter første oppdagelse?

Jeg har nå 6 mnd til med herceptin og 4,5 år til med hormontablettene mine... Etter dette så skal det være fritt frem for at kroppen min blir normal igjen og kan fungere slik den alltid har gjort... Uten å bli bombandert av kreften...

MEN, hva om dette bare holder kreften vekk for nå? Hva om kroppen min er så "spesiell" at dette er min skjebne?

Kreft legen min sa til meg på forrige kontroll: Jeg støtter deg med å fjerne det andre brystet, fordi du er så ung og det faktum at det ikke ligger kreft i tidligere familie, så da er nok kroppen min "spesiell" som utvikler dette selv, og jeg er dermed ekstra utsatt... Han ville tenkt som jeg gjør, fjerne alt som går å fjerne for å unngå tilbakefall... Jeg har hvertfall bestemt meg for å fjerne brystet mitt og rekonstruere de begge under samme operasjon... Men jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg vil fjerne den andre eggstokken min som jeg sitter igjen med eller om den skal bli...

Sjansene for å overleve etter livmorkreft er ytterst små, så det hadde jo i grunn vært til det beste... Men vil jeg ikke ha flere barn? Har jeg bestemt meg at det er greit med min skatt og ingen flere?

 

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke, og det er det ingen som kan fortelle meg heller, men jeg vet at jeg har litt tid på meg å tenke ut dette og se hva jeg ender opp med til slutt som valg... Jeg vil jo leve lengst mulig, så da vil jeg jo gjøre mest mulig for å leve en kreftfri fremtid... <3

Håper alle har en fantastisk fin feiring!

Til tross for min svenske opprinnelse så må jo dagen i dag feires, jeg har jo en norsk etterkommer! <3

 

Har nå fått en blemme farm på kroppen! Ser ut som et hundretall av lopper har vært å spist meg opp... Men det er ikke bitt det er disse blemmene som utvikler seg verre og verre... De klør og klør, svir, er vonde og stygge som juling!

 

Jeg kan ikke fatte hvorfor jeg skal få så mange nå plutselig... Hva er det som skjer med meg egentlig??? Jeg er redd for å ringe legen da jeg er redd for hva han skal si... Jeg er enda mer redd for at dette har noe med behandlingene mine å gjøre eller verre at det er kreften som fucker opp inni meg... Jeg vet jeg er litt paranoid nå, men jeg må få lov å bekymre meg... For så her ille har det ikke vært før...

 

Jeg har smurt de og tenker jeg begynner på antibiotika nå for å se om det gir noen virkning...

 

 

Kan dette være en reaksjon etter hva jeg har gått gjennom og måtte gjøre nå?

Jeg skjønner det hvertfall ikke... Og jeg liker det IKKE det minste!!!

Hvis jeg bare visste hvorfor jeg fikk disse så kunne jeg gjort noe med det slik at de ikke dukket opp igjen! Men det klarer ikke engang legene fortelle meg... For de så er jeg et stort spørsmålstegn med alt som er skjedd meg etter behandlingene... De kan ikke fatte hvorfor det skjer så mye rart med meg... Og da forstår jeg like mye, om ikke mindre... Hater det hvertfall! Trodde dette var pga cellegifdten men nå er det jo 6 mnd siden jeg avsluttet på cellegift så da skulle man jo tro det var ute fra kroppen min... :-/

Nå har det skjedd ganske mye i livet på veldig kort tid, og i dag har det bare poppet frem infeksjoner etter hverandre... Startet jo forrige uke med en kjempe på rumpa, den er på vei til å bli bra nå, men i dag kom det først en på kneet, så en på låret på andre beinet, så en på hofta, en på magen, en på siden, to på ryggen, en til på andre kneet... Jeg skjønner det ikke! De klør, gjør vondt og de er mange...

 

Og nei, dette er ikke lopper eller noe slikt... Dette er noe legene mine mener skjer pga cellegiften min, men nå er jeg jo for lengst ferdig med cellegiften og immunforsvaret mitt er så godt som nytt og frisk... så hvorfor skjer dette nå igjen da? Og så mye på en gang...?

 

Vel jeg tror at det kan ha sammenheng med alt som har skjedd de to siste dagene... For det har vært fullstendig kaos hos meg... Hodet har snurret rundt sikkert ti ganger i frustrasjon...

 

Er det noen andre som har vært gjennom behanding som meg som også har fått slike her utbrudd og kanskje har noen lure tips og komme med? Eneste jeg kan gjøre nå som jeg vet er å poppe kroppen full med antibiotika, men jeg har så alldeles ikke lyst for det smaker jo noe så inn i granskauen vondt og jeg blir helt ødelagt i systemet... :-/

 

 

 

Jeg blir så oppgitt over disse... Hvorfor kommer de fortsatt og hvorfor kan de ikke bare gi seg????

 

 

 

Da har jeg vært på 1 års kontrollen... Og vet dere hva???

Jeg er fortsatt kreftFRI!!!!!!!!!! Ingenting å finne på bildene og alt så bare helt fabelaktig ut... Jeg fikk skryt nok en gang over hvor bra jeg så ut! :)

Vi snakket om videre behandling og rekonstruksjon... Jeg skal så klart fortsette på Herceptin ut høsten, også gå på tablettene i 4,5 år til...

MEN, det beste med alt, var at han var fullstendig enig med meg angående å fjerne andre brystet mitt under rekonstruksjonen... Så da blir det det til våren...

Med tanke på min alder, hvilken type brystkreft jeg hadde og det faktum at jeg ikke har det liggende i familien så er det et eller annet i min kropp som gjorde at jeg fikk det så da er det også viktig at jeg tar alle forhåndsregler jeg kan for å slippe dette igjen senere...

Så til våren settes alt i gang for å gjøre meg fullstendig fri for kreftsnikhuler og dritt, og jeg blir en normal kvinne igjen med normalt utseende... :)

 

 

 

Med dette innlegget sier jeg bare over og ut og riktig GOD helg til alle der ute! Nå skal jeg nyte helgen med god samvittighet og masse GLEDE <3

Før bildet, slik jeg ser ut nå...

Farget det rødt... :-P

Så ble det Kobber...

Og så mørk blond med rødt i...

 

Hva tycks? Jeg personlig likte vel Kobber fargen best... Mest lik slik jeg hadde før jeg mistet alt... <3

Det er så mange som forteller meg at jeg må være forsiktig og sender ut mange bekymringstanker til meg fordi jeg trener... Altså, vet dere ikke at det er det sunneste man kan gjøre, uansett tilstand??

Det beste jeg kan gjøre nå i tiden rett etter, er nemlig det å være meg selv, tenke på meg, fokusere på meg og bry meg om meg selv.... Ingenting blir bedre hvis jeg bare lar alt være og bestemmer meg for at, nei, tenk om jeg blir SLITEN...

Psykisk sliten er jeg titt og ofte og jeg blir det veldig lett... Men det hindrer meg ikke å leve normalt og ta noen grep... Hadde jeg ikke brydd meg om meg selv så hadde jeg gitt beng og fortsatt sittet på sofaen, lat som jeg kan være uten å legge så mye som en liten tanke på trening... Men treningen gjør meg GODT!

 

Jeg blir i godt humør etterpå, jeg føler at kroppen gjør nytte av seg, at jeg blir sterkere både fysisk og psykisk... :-)

 

Det eneste jeg tror folk mener men ikke tenker så veldig over er det at man kan fort gå på en smell når man begynner jobbe for mye for  fort... Men at jeg trener når jeg har fri, noe jeg har nok dager, det er ikke noe som jeg føler kommer slite meg ut... Jeg kommer kjenne at jeg er meg selv, jeg KJENNER det alt, jeg kjenner jeg orker mer, vil mer, klarer mer...

 

Jeg blir rett og slett sterkere fysisk og psykisk ja, og jeg NYTER det <3

 

 

Og i dag var jeg på kontroll på hjertepol. og tok nok en UL av hjerte, og svaret var fantastisk! Det er ikke bare bra, men det har blitt bedre enn det var fra starten av! Og hva er takken for dette?? Joooo, det er treningen min!

Så jeg kommer absolutt ikke trappe ned på treningen og jeg kommer stå på å bli friskere, sunnere, bedre form og bygge mer muskler... Endelig har jeg tatt meg selv i nakken og bestemt meg for at dette er det jeg skal fortsette med, av alle grunner! Dette er det som jeg mener kommer hold emeg frisk livet ut!

Spiser jeg mindre sukker så trigges ikke kreften av det, fortsetter jeg trene slik jeg gjør nå så trigger jeg ikke hjertet mer heller... Så da blir det sånn...

Det sies at alkohol og søtsaker trigger kreftcellene, så det er best å holde seg unna de delene der... Jeg drikker så å si aldri, kaaaaanskje to ganger i året og da drikker jeg lite, og søtsaker skal jeg klare kutte helt ut! Enn så lenge tar jeg meg gjerne en sjokolade på lørdagen og syns det er greit... Ellers går det mye i frukt og grønnsaker og vet dere hva? Det er jo egentlig mye bedre og smaker mye bedre enn det sukker klisset.... :-)

 

Jeg sier ikke at dette er ny oppdagelse for meg at sukker er usunt og frukt og gr.saker er sunt... Men jeg ser på det som LIVSVIKTIG for meg (og alle andre) nå og velge dette livet fremfor det andre...

 

 

 Fornøyd med dagen i dag og dagene som har vært i det siste i progressen med å bli frisk og SE frisk ut!  <3

 

 

Alt for meg i dag... I morgen er det ny dag, og da skal jeg snakke med operasjonslegen som fjernet brystet mitt og rekonstruksjon og fjerning+rekonstruksjon av andre brystet samtidig... Og ikke minst, jeg skal grine, sutre og trygle om å få fortgang på denne prosessen... Ikke at jeg er så sikker på at det hjelper men kanskje det hjelper bare bitte litte granne...? :-)

Også regner jeg med å høre om hvordan bildene fra mammografi og ultralyd var... Så jeg er betrygget der... Vil også ta opp et par andre ting med han, bare for å vite at jeg blir fulgt opp bra nok og ikke sitter med dritt i kroppen som de "glemmer" kontrollere...

 

Føler jeg har mer kontroll på ting som skjer fremover i livet mitt nå... Føler meg sterk innvendig og klar for bekjempe dritten fullt og helt ut til dens ende! :-)

Deilig følelse! <3